Misunnelsen var stor

I de siste månedene har jeg gått rundt og sett på mennesker. De fleste jeg har sett på er folk som er gravide eller akkurat har fått barn. Jeg er misunnelig.

Babysyken har virkelig tatt over meg og jeg kvier meg for og møte eller snakke med de som er gravide. Jeg har kollegaer som er gravid, og det er folk som ikke har kjent partneren sin i 1 år engang. Jeg tenker at de er dumme som faktisk planlegger og få barn, når de ikke engang kjenner hverandre! De kjøper seg hus, biler og andre ting man må/bør være 2 om å kjøpe. Jeg er misunnelig.

Jeg og samboeren har vært sammen i 6 år, vi kjøpte oss leilighet for 1 år siden og vi kjøpte ny(ere) bil i år. Stasjonsvogn. Det første spørsmålet vi fikk var om vi ventet barn? Nei, må man det da? Må man skaffe seg større bil bare når man skal ha barn? Nei! Vi ønsket bare en bil hvor vi kunne få plass til alt tur-utstyret når vi skulle på fisketur osv. Folk har spurt og spurt om ikke vi skal lage barn sammen snart, siden vi har vært så lenge sammen. Blir jeg sur? JA! Spesielt når jeg faktisk har vært så babysyk som jeg har vært.

Jeg ble sur og lei meg da søstra mi fortalte at hun var gravid, IGJEN! Hun har 2 fra før og nå skulle hun ha enda en!? Jeg ble sur og lei meg da kollegaen fortalte hun var gravid, for hun har aldri vært en som har hatt lyst på barn. Og nå hadde hun og partneren PLANLAGT og få barn!? Jeg ble faktisk så deprimert at jeg ikke ønsket å gå på jobb, fordi jeg visste at synet av henne og gravid-magen ville gjøre meg trist. Er jeg misunnelig? JA!

Så jeg sluttet med p-piller, som jeg hadde gått på i 6 år. Jeg ble forventningsfull! Forventet (dum som jeg var!) at jeg skulle være gravid etter første måned uten p-piller! Jeg hadde mange symptomer og jeg følte virkelig på meg at jeg var gravid! Så tok jeg en test, og den var negativ. Jeg tok testen på morgenen før jeg skulle på jobb, noe jeg ikke burde gjort. Jeg ble så lei meg at jeg ikke klarte å spise, ikke klarte å prate og smile. Jeg falt ned i et sort hull. Det brøt meg virkelig ned. Men jeg kom meg opp igjen ved tanken på min herlige kjæreste. Vi kunne bare prøve på nytt!

Tiden gikk og jeg var påpasselig med når sjansene var på det høyeste! Nå skulle jeg bare vente og se om "perioden" min kom eller ikke!

Dagene gikk, og jeg var 100% sikker på at jeg ikke var blitt gravid, da jeg hadde skikkelige mens-murringer i magen og virkelig vondt i korsryggen. Jeg tenkte jeg skulle ta en test, for og være sikker. Om den viste negativt kunne jeg jo dra på fest med venner senere på kvelden! Jeg hadde 2 stk tester i skuffen. Jeg tok den ene og gjorde som bruksanvisningen viser. Ventet 5 minutter... 10 minutter... Blankt var det. Ugyldig sto det på bruksanvisningen. Tenkte jeg skulle vente litt til bare. Gikk ut i stua og så litt på tv, og så gikk jeg på badet bare for å se en siste gang.

Testen viste... 2 svake rosa streker! Positivt!

Første tanken var: "Shit! Hva gjør jeg nå!?". Og så begynte jeg og lese bruksanvisningen sikkert 5 ganger til for og være sikker på at det stemte. Og det gjorde det.

Jeg ringte søstra mi for å fortelle det. Hun har jo mast så lenge på tantebarn. Hun ble glad, jeg gråt nesten i telefonen. Jeg lurte på hva jeg skulle gjøre? Siden strekene var så svake, vi ble enige om at jeg skulle ta en ny test på morgenen etter, for å være helt sikker. Jeg sendte en melding til kjæresten (som var på jobb) og skreiv at det var et positivt resultat. Han ble nok litt skremt. Vi hadde jo snakket om å lage barn en stund, og han visste jeg hadde sluttet med p-pillene. Nå var alt blitt så virkelig, litt skremmende syntes vi begge.

Jeg ble så glad, begynte å lese meg opp på Internett om hva som bør gjøres videre osv. Ventet spent på at morgendagen skulle komme, for å bli sikker på et positivt resultat. Denne viste nå 2 sterke røde streker. Positivt. Jeg ble enda gladere! Sende mms til søstra mi, som også ble kjempe glad. Kjæresten min er nok også glad, det har nok bare ikke sunket inn enda. Det er jo lenge igjen til vi kan si det offisielt. Kun vi 3 som vet. Nå venter vi bare spent på tiden videre,

Jenta som var så misunnelig og trist for alle de andre som ventet barn. Hun har nå sitt eget å vente på!

Den perfekte tilværelsen

Jeg har en kjæreste og samboer som jeg er uendelig glad i og elsker over alt på jord. Jeg har eget hus, egen bil og jeg har fast jobb. Jeg har mange familiemedlemmer rundt meg og jeg har venner jeg bryr meg om. Jeg har penger til å kunne kjøpe meg det jeg vil ha og jeg har muligheter til og gjøre mye av det jeg vil. 

Likevel føler jeg at noe mangler. Noe mangler i livet mitt, og jeg vet ikke helt hva. 

Jeg ser rundt meg at mange er gravide og får barn. Noen får seg en hund eller et annet kjæledyr. Andre kjøper seg nytt hus. Noen forlover seg og gifter seg.

Noen reiser på ferie til utlandet, noen minst 1 gang i året og kanskje opptil flere ganger. Noen pusser opp hjemme, andre kjøper inn ting som er trendy og på moten.

Noen møter nye personer og venner. Noen finner kjærligheten. Noen trener og er sporty, noen lever sunt og andre usunt. Noen lever det perfekte liv, andre ikke.

Jeg føler at noe mangler, men jeg vet ikke helt hva enda.

Er jeg misunnelig og sjalu på de andre? Fordi de gjør ting jeg ikke gjør? Får barn og gifter seg? Fordi jeg enda ikke er forlovet/gift eller venter barn? At jeg ikke klarer og ta et valg som gir konsekvenser for resten av livet? Er jeg misunnelig for at jeg ikke har vært på ferie i utlandet eller reist mye i livet mitt?

Ja, selvfølgelig! 

Hvem er vel ikke det? Vi blir alle påvirket av andres oppdateringer når de gjør noe nytt og spennende, reiser og ferierer. Når noen venter barn, er det rett ut og annonsere det! Forlovelser også! 

Selvfølgelig er jeg misunnelig på alle de som lever livets glade dager, koser seg hver dag og har det flott! Hvem blir vel ikke det?

Tilbake sitter jeg, misunnelig og smålig deprimert. Jeg blir rett og slett lei meg fordi jeg føler at jeg mangler noe. Noe som skulle fylt tomrommet inni meg som gir meg følelsen av å henge etter. Selv om jeg har den perfekte kjæreste og samboer, selv om jeg har tak over hodet og bil.

Hva er egentlig den perfekte tilværelsen? Er det å vise andre hvor flott man har det? Eller er det å vite hva man allerede har og være stolt av og glad for det?

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Desember 2015 » Oktober 2015
hits